E-18 og kapasitet

I diskusjonen rundt behovet for å bygge ut kapasiteten av E-18 mot vest viser forskere som Aud Tennøy, Petter Næss, Tor Medalen, samt trafikkplanlegger Paal Sørensen til forskning som viser at utbygging av veikapasitet ikke hjelper. Det er noe ved denne forskningen som jeg ikke kan forstå og som sier meg at noe ved den må være grunnleggende galt. Begrunnelsen for min tvil er min egen og tusener av andre medtrafikanters erfaring med trafikkavviklingen på E-18 gjennom Vestfold og til og fra Oslo gjennom mer enn 60 år. Jeg er gammel nok til å huske at vi for over 60 år siden bilte på smale grusveier på kryss og tvers fra Oslo gjennom Vestfold. Jeg måtte ut å åpne og lukke grinder og turen tok omtrent en halv dag til og fra Larviksområdet. Etter hvert som landets økonomi bedret seg fikk stadig flere råd til å kjøpe hytter i Vestfold og til å anskaffe seg bil for å reise til hyttene. Samtidig økte varetransporten for å betjene næringslivets behov i denne regionen. Gradvis ble veiene bedre og reisetiden kortet ned, men på store utfartsdager kunne det ta opptil fem timer å reise fra Larviksområdet til Oslo med kø gjennom Larvik, ved Sem, gjennom Holmestrand, Sande, Drammen, opp Lierbakkene og gjennom Asker og Bærum. Nå er det en flott fire-felts motorvei mellom Oslo og Larvik. Trafikken, vesentlig næringstrafikk, er mangedoblet. Likevel tar det sjelden mer enn to timer, som regel under, å komme seg med bil fra Larvik til Oslo, selv i helger. Den eventuelle køen er mellom Sandvika og Oslo. I følge TØI skulle ikke dette ha skjedd. Hvis TØIs forskning er riktig, skulle vi fortsatt ha de samme grusveiene med grindene, eller vi skulle fortsatt brukt fem timer. Så nå må de kloke trafikkforskerne med støtte i sin forskning forklare meg hva som er galt med min og mine tusener av medtrafikanters observasjon av at reisetiden fra Larvik til Oslo er blitt redusert med tre timer i takt med økning i antall biler, men også med økt veistandard og –kapasitet.

Trekker vi en parallell til veksten i Oslo-området og behovet for flere boliger, vil det ikke noe vits i å bygge flere boliger fordi da vil flere flytte til Oslo. Skal vi lære noe av TØI, må det være å stoppe all videre boligbygging i Oslo umiddelbart. Da vil heller ikke flere flytte hit, og både bolig- og trafikkproblemene vil være løst. Genialt. Hva er det som skurrer i disse resonnementene? Hva er årsak og hva er virkning? Er det flere biler og folk som krever bygging av bedre veier og flere boliger, eller er det bedre veier og tilgang til bolig at folk kjøper bil og flytter på seg? Jeg vil gjerne at de vise trafikkforskerne forklarer dette på en forståelig måte til en enkel sjel med begrenset forstand.