|
Ikke lønnsomt med
OL
|
Dagbladet 05.03.2013 Side:
52
Forfatter: Hans Mathias Thjømøe, Harald, Biong
Forfatter: Hans Mathias Thjømøe, Harald, Biong
OL: Generalsekretær i Norges
Idrettsforbund, Inge Andersen, kommer i et tilsvar til Cathrine Sandnes med nye
påstander om alle de fordeler et OL i 2022 i Oslo vil bringe med seg.
Alle hans ti punkter er basert
på ren synsing, manglende dokumentasjon og ønsketenkning der han prøver å finne
argumenter for en konklusjon han allerede har trukket. Han har ingen
motforestillinger, og det tas ikke hensyn til seriøs forskning fra en lang
rekke olympiske leker, som klart sier at det som kommer ut av et OL stort er
sett bedret infrastruktur, utvikling av nye og nødvendige bygg av type
deltakerlandsbyer som kan brukes til studenthybler, der alt er betalt med
offentlige midler.
Vi ser ikke bort fra at et OL kan sparke i gang prosjekter eller endre kommunale eller statlige prioriteringer, men det er tankevekkende at politikere og andre som viser til at et OL vil kunne føre til investeringer der behovet allerede er klarlagt, ikke kan avsette nødvendige midler i dag uten å måtte bruke OL som begrunnelse. Vi kan snu på problemstillingen og spørre om disse «nødvendige» investeringene vil bli gjennomført dersom Oslo ikke skulle bli tildelt OL-arrangementet? Det kommer ikke mer penger på banen av et OL, med unntak av bidrag fra sponsorer og IOC, som bare vil utgjøre en liten andel av de totale kostnader.
Både Andersen og idrettspresident Børre Rognlien snakker om ettervirkningene av OL på Lillehammer. Rognlien har selv utført en studie i form av samtaler med folk på gata i Lillehammer - (litt av en studie), og etter hans mening var de utelukkende positive. Men folk i Lillehammer er kanskje ikke så bekymret for et Vikingskip som går med underskudd, at Håkonshallen går med underskudd, at Hafjell er gått konkurs og at Kvitfjell har vært på randen av konkurs? Vi er sikre på at om norsk idrett fikk et OL-budsjett til fri bruk, ville antakelig ingen av OL anleggene ha blitt bygget.
John Gustavsen i avisa Nordlys henviser til en studie foretatt av Idrættens Analyseinstitutt i Danmark (Idan). Idan har studert 47 anlegg bygget i forbindelse med store idrettsarrangementer. Konklusjonen er at de fleste av disse anlegg er blitt overflødige da de er for store, og at man sitter igjen med et betongskall man like gjerne kan rive, eller som fører med seg uforholdsmessige store kostnader ved videre drift.
Vi ser ikke bort fra at et OL kan sparke i gang prosjekter eller endre kommunale eller statlige prioriteringer, men det er tankevekkende at politikere og andre som viser til at et OL vil kunne føre til investeringer der behovet allerede er klarlagt, ikke kan avsette nødvendige midler i dag uten å måtte bruke OL som begrunnelse. Vi kan snu på problemstillingen og spørre om disse «nødvendige» investeringene vil bli gjennomført dersom Oslo ikke skulle bli tildelt OL-arrangementet? Det kommer ikke mer penger på banen av et OL, med unntak av bidrag fra sponsorer og IOC, som bare vil utgjøre en liten andel av de totale kostnader.
Både Andersen og idrettspresident Børre Rognlien snakker om ettervirkningene av OL på Lillehammer. Rognlien har selv utført en studie i form av samtaler med folk på gata i Lillehammer - (litt av en studie), og etter hans mening var de utelukkende positive. Men folk i Lillehammer er kanskje ikke så bekymret for et Vikingskip som går med underskudd, at Håkonshallen går med underskudd, at Hafjell er gått konkurs og at Kvitfjell har vært på randen av konkurs? Vi er sikre på at om norsk idrett fikk et OL-budsjett til fri bruk, ville antakelig ingen av OL anleggene ha blitt bygget.
John Gustavsen i avisa Nordlys henviser til en studie foretatt av Idrættens Analyseinstitutt i Danmark (Idan). Idan har studert 47 anlegg bygget i forbindelse med store idrettsarrangementer. Konklusjonen er at de fleste av disse anlegg er blitt overflødige da de er for store, og at man sitter igjen med et betongskall man like gjerne kan rive, eller som fører med seg uforholdsmessige store kostnader ved videre drift.
